Fra Norsk misjon i øst

Jeg er så glad! - Det kristne samfunn jeg har vokst opp i og føler sterk tilhørighet i, har begynt å se utover sine egne interesser "misjonering"! - For meg er dette et tegn på at budskapet har fått et nytt innhold. Temaet denne linken: http://www.nmio.no/modules/news/article.php?storyid=282 tar opp blir endelig et tema. For det er i dette spennet mellom å formidle "mitt gledesbudskap" med andre, at jeg også må kunne ha ørene åpne for den andres tro og livssyn! Jeg sakser følgende fra linken: "Det er ikke bare de kristne som undertrykkes. For eksempel i Iran er bahai-tilhengere betydelig verre stilt enn de kristne, selv om begge gruppene lider. I store deler av India er muslimene mer utsatt for vold og overgrep fra hindufascister enn det de kristne er. De kristne er ofte i samme båt som andre religioner, fordi det er de samme mekanismene som rammer. Noen ganger er det sekulære ideologier, som for eksempel kommunismen, som ser på all religion som et problem og noe som må bekjempes. Andre ganger er det en av myndighetene foretrukket religion som ikke tillater andre trosretninger å leve ved siden av seg, slik vi kjenner fra islam-dominerte land i Midtøsten. Noen ganger reflekteres denne diskrimineringen i landets grunnlov, men oftest skjer undertrykkelsen på tvers av loven, idet myndighetene mer eller mindre åpenlyst tillater trakassering av en minoritetsreligion." Jeg mener selv jeg har opplevd det jeg vil kalle "psykisk undertrykking" på min kristne arbeidsplass. Dette fordi bahaitankene fikk min kristne tro opp på beina igjen. Arild Romarheim hadde fordømt slike tanker, forsto jeg på presten. Så han trodde på Arild Romarheim. Mens jeg mente man ikke burde ta andres sannhet som sin egen, men undersøke saken selv. Det er nok mange sår fra disse opplevelsene , som nå endelig kjenner glede over at "kristne mennesker" tørr å se på hvordan andre "religiøst forfulgte" har det! Det er så alt for lett å glemme de små ikkevoldelige minoritetene! Men dette handler altså om noe så vanskelig som KOMMUNIKASJON...... For hvordan skal jeg samtidig klare å fortelle alle om det gledens evangelium som har gitt meg så mye og som jeg derfor i min kjærlighets overflodshorn vil dele med andre? Samtidig som jeg må gi dem den samme rett overfor meg? - - - - - - - - Her begynner dialogen og mitt håp for framtiden.... Men det krever modenhet! Misjonæren Notto Telle skrev i sin bok: "Hvem kan stoppe vinden" at han trodde det ville bli flere og flere bindestrekskristne etterhvert som vi virkelig lærte andre kulturer å kjenne.