Eris – og "Det gyldne eplet"

I 2005 oppdaget vitenskapen en ny liten planet, den 9 ende, utenfor alle tidligere kjente. Den fikk navnet Eris, et navn den fikk etter en gudinne som sto for uenighet....?

Var dette ironisk? Det viste seg at planeten hadde egen måne, og denne månen kalte de for Dysmonia. Dysmonia var Eris sin datter og hun var guden for lovløshet. Det kan leses mer om planeten Eris her.

Hva betyr det for vår tid at denne planeten er oppdaget? Tar vi en kort historikk på vårt kjennskap til planetene, så har de nære planetene Merkur, Venus og Mars har vært kjent fra lang tid tilbake og ga oss gudenavn i forhold til sin påvirkning av oss. Når Mayakallenderen løper ut 21.12.2012, vil faktisk disse planetene stå på linje over horisonten, formidler mine efemerider. Og noen har fremkommet med info om, at de tre hjørnene på pyramidene i Egypt, nettopp beskriver nettopp linjen – den dagen.
Går jeg til vår mer nære historie, så har alle de mer fjerne planeter blitt oppdaget i det jeg vil kalle «Vår tid»
Uranus oppdaget vitenskapen 13 mars 1781. Symbolsk står planeten for individualisme og frihet. Historisk kom den i forkant av den franske revolusjon, med frihet, likehet og brorskap.
Neptun ble oppdaget i 1846 og står for både åndelighet og falske drømmer. Mye nyere åndsvitenskap har kommet i kjølvannet av denne planet.
Pluto ble oppdaget i 1930 og varsler forandringer og ofte vansker forbundet med disse. En forsterkning av Saturns krefter kan man nesten si. Første observasjoner om Saturn for øvrig, skriver seg for øvrig fra antikken. Denne planeten som har en omløpstid rundt sola på sju år, har jo også gitt navn til vår satan (Hvert 7-ende år kalles vi til ransakelse om vi ikke går i den banen vi skal, og opplever ofte smerte ved det :-)) I kjølvannet av Pluto fikk vi Hitler og Mussolini med mer, og andre verdenskrig.

Er det merkelig at jeg da blir virkelig nyskjerrig og spør hva som er budskapet til Eris for vår egen tid? Det som kan sies om den, er at den har en voldsom tetthet;- 27% tettere enn Pluto for å være korrekt. Og sannsynligvis bygd opp av de samme stoffene, - stein og is, siden den reflekterer sola på samme vis som Pluto.
Fra wikipedia sakser jeg dette om navnet Eris: «I gresk mytologi var Eris gudinnen for uenighet. Hun provoserte til strid om et gyllent eple, som førte til Trojanerkrigen. Dysnomia, guden for lovløshet, var hennes datter. Begge navn ble foreslått av astronomen Brown. Noen kommentatorer har oppfattet dette som en ironisk kommentar til striden om småplanetens status. Da det senere ble oppdaget at Eris har en liten måne fikk denne navnet Dysmonia «

«Det gyldne eplet»? Er ikke dette det hele striden i paradiset også handlet om, striden om eplet, fra paradisets hage? Eplet på kunnskapens tre – og visst har vi spist av det? Det handler vel nå mer om hvordan vi selv velger å bruke denne kunnskapen? Formidler Eris at vi nå står overfor valget om å bruke denne kunnskapen i krig med hverandre, eller til det beste for oss som menneskehet? Er valget vårt?
Tankene mine går blant annet til Abrahams tre, slik det kan illustreres fra Meru foundation, som driver en spennende vitenskap på det hebraiske tegn. Eller kanskje heller det å se de hebraiske bokstavene danse og sammen danne en frukt – et eple?
Med våre hender formidler vi vår vilje i denne verden.

Her er jeg! Et lite støv i universet, som påvirkes av krefter så utrolig mye større enn meg. Krefter jeg aldri vil kunns fatte og begripe med min forstand, selv om jeg yter mitt ytterste for å forstå og se stadig mer.
Jeg ser hvordan vi (støvkornene) slynges mot hverandre i en stadig høyere fart, og slik finner hverandre og skaper nye samfunn med hverandre. Samfunn på tvers av tidligere kulturer og nasjonale prefereanser. Det blir en «større tetthet» i disse nye relasjonene, samtidig som gamle mønstre ofte ikke har samme verdi i seg selv – Verdien må skapes av oss selv, også i de nære relasjoner!
De kan skapes ved å se «skjønnheten» som "den / de andre" besitter.
Eris har en enorm tetthet. Ordet minner til forveksling om Eros, - kjærlighetens gud, og kanskje den første guddom sammen med Afrodite? Om Eros her. Men står altså for «Uenighet» (Kanskje dette forklarer temperaturen på VD også? ;-))

Ja slik fletter all kunnskap om både religioner, myter, filosofi og ja, selve vårt univers seg sammen til et stort hele. Og her går vi, «støvkornene» og opphøyer oss over hverandre? Er det derfor Eris nå påvirker oss med sine energier? Med en måne som står for lovløshet? - Hva betyr det?
Jeg tenker på Francis Bacon og hans samtidige. De tenkte på vitenskapens oppfinnelser som «frukter», som ville opprette menneskets herredømme over universet. - Men følger jeg mine tanker om Eris, så vil mennesket aldri nå et slikt stade? Det blir til en visshetat Guds univers er større enn noen av oss kan forestille oss, - vår skaperkraft ligger i hvordan vi møter utfordringene. Mitt støvfnugg kan førsøke å tilegne seg så mye kunnskap og visdom som mulig, Men ender uansett opp hos Predikeren i det første kapitel 12 - 18 Det er bare når det smelter sammen med andre i en større visjon av skapermakt, at jeg kan få noe utrettet, tenker jeg.

Så hvordan møter vi utfordringene i tiden fra gudinnen / planeten Eris? Ser vi på historien rundt de andre planetene, bør vi vel prøve å møte utfordringen? Bør ikke frukten nettopp smake av det motsatte av det Eris og Desmona representerer med sin uenighet og sin lovløshet?
Kan dette på noen måte skje, uten å komme til større bevissthet i forhold til hvordan vi alle påvirker hverandre med våre egne valg?
Vi er bare en eneste menneskehet på denne ene kloden, så spørsmålet blir:hvordan må vi møte den utfordringen?
Vennlig hilsen mette

Mine to fedre

Jeg har to "fedre". Min biologiske far plantet sitt frø i min mor, og i den "jorden" utviklet jeg meg til det synlige mennesket dere kan se (eller kunne sett om dere var her ;-)) I denne formen er jeg som et dyr som følger mine instinkter og drifter og vil skaffe meg alt det jeg trenger. Jeg pynter meg og gjør meg til for at dere skal like det dere ser. Min far hadde liten peiling på hvordan han egentlig lagde meg. Klarte ikke å planlegge om jeg skulle bli gutt eller jente engang? Ikke godt å si om han ble fornøyd heller? Svigermor som ble kjæreste med han i eldre år, påsto jo senere at han hadde sagt, at det alltid hadde vært noe galt med meg? - Men man kan jo ikke legge øret til alt heller ;-) For alt dette som Egentlig er Meg, er det min Far, menneskets Skaper som hadde en ide om. Det var Han "som elsket mitt vesens tilblivelse", slik at jeg ble meg. Han har nedlagt noe av sitt eget i meg, som ikke er synlig i mitt ytre menneske, og knapt nok for meg selv, om jeg ikke søker Ham av hele mitt hjerte. Men Han har gitt meg veiledning om hvordan jeg skulle bli kjent med dette "indre mennesket mitt". - Det skulle virkelig lønne seg, for det ville gi meg en tilstand av indre fred og harmoni, og gjøre det mulig å leve i harmoni med mine omgivelser som belønning. - Absolutt påkrevet vil nok mange si;-) Han, min åndelig Far og skaper, sa at vi måtte til søke Ham i kjærlighet, - i stillhet og bønn. Så ville Han kunne gi oss våre personlige svar, da hver og en av oss er unike. Hvilket jeg forstår som regelmessig meditasjon og lesing av gode oppbyggelige tekster som mitt indre mennesker henter "mat" og næring fra? Jeg har vært glad for at "tekstene" også er kommet i "ny utgave", selv om jeg nok tror at innholdet er det samme. - For det er antagelig lettere å gå seg vill i gamle bøker skrevet for en annen tid? Samtidig har jeg vært veldig glad for, at jeg har sluppet "å finne på" bønnene selv, men har kunnet lese ferdige åpenbarte bønner fra en bønnebok, som gradvis åpner nye horisonter og tanker. - Litt slik som - "Fader Vår, Du som er i himmelen" ... - Det viktigste har kanskje likevel vært dette med fasten, å lære seg å avstå fra fristelser og kontrollere vanskelige følelser? Dette har vært en utrolig sentral læring på troens vei! Frihet fra avhengigheter og andre menneskers fordømmelse. Jeg tror faktisk jeg kan forstå de vanskelige følelsene som kan få en morder til å begå sine grusomheter? For når det tilsynelatende ikke finnes et eneste lite lys eller håp igjen, hva teller egentlig da? Fastetiden har virkelig sin misjon i forhold til å disiplinere seg og oppnå denne indre følelse av frihet. Det handler ikke om hva jeg i det ytre makter av sult eller smerte, men om hvordan jeg klarer ågjennomføre det! Om sulten gnager, så har jeg ikke lov til å bli sur eller klage. Det er den indre gleden jeg må søke også i dette. Det handler om å bli bevisst på sine tanker, ord og gjerninger, også under press. - At mange kan oppleve såre skuffelser i disse tider er jeg ikke i tvil om. - Derfor trenger vi religionenes disiplinerende veier som aldri før...... Bønn og faste har vært de viktigste hjelpemidlene for å utvide min horisont og få kontroll over det "biologiske dyret" jeg er født med. Dette er de oppdragende funksjonene jeg har måttet pålegge meg selv i voksen alder. - Men jeg kan trygt si at det er verdt det, det gir sann frihet. Sorgen er bare at jeg ikke skjønte det tidligere. Vi har også de religiøse lovene. Disse lovene som vi burde overholde og ikke bryte,- noen sågar hugget i steintavler for å vare evig. Disse lovene skal vi ikke holde fordi vi skulle frykte straff eller annet, men fordi vi visste at de var gitt oss for vårt eget beste! Derfor ville vi elske dem og følge dem av vår fri vilje. Disse lovene på steintavle var kanskje til og med selve grunnlaget for evolusjonen av mennesket inn i en ny og bedre framtid? Men hvordan kunne denne skaperkraften kunne komme ned til oss og skrive lover og annet? Det har mange lurt på. - Men Han utrustet noen til større innsikt enn andre. - Det må vi nok bare erkjenne. - Og de som fikk i fullmakt å skrive ned Guds ord, visste med seg selv at de hadde fått det fra den samme "Evige Kilden", vi alle kan høste av. Derfor vil deres ord aldri stå i konflikt, selv om vi ser forskjeller på deres lære i det ytre. I litterære verk som har blitt stående gjennom tidene, vil vi også finne den samme visdommen. Kan jeg muligens spørre om det er nå først menneskeheten som sådan beveger seg inn mot en modenhet og forstår hvem som er vår egentlige Far? På forsiden av avisa står det i dag: "Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød. 1 Kor 10, 17" Er dette ene brødet et symbol på Jesu legeme? Den menneskelige "Enhetstanken", enheten i Gud, som er nedfeldt i alle religioner? Min åndelige Far er en streng herre. Lærer jeg ikke å lytte til Ham, kan det koste meg dyrt. Det er bare sånn. Lytter jeg til Ham kan jeg finne indre fred og frihet, glede og latter ikke minst.- I alle fall når Han har lært meg de lekser Han mener jeg trenger ;-) vennlig hilsen mette

Hvem var og Er Jesus?

Spørsmålet ble nylig stilt på Litteraturhuset i Oslo. - Det ble konstatert at det var blitt enklere å snakke om Gud, - mens Jesus var det fortsatt tabu og snakke om? - Blir det for personlig? Kanskje det... - Kanskje er det til og med lettere for andre troende å snakke om Jesus enn for de kristne selv, sto det i artikkelen? Jeg tar utfordringen.

Grete Ullestad på Verdidebatt, har i lengre tid etterspurt mer informasjon om hvem Jesus var, uten å få et klart svar fra teologisk hold. Kanskje ingen tørr være så ukloke at de gir et klart svar på det? -

Men er tiden kommet for å se nærmere på det likevel? Uansett hva som kommer fram, er jeg sikker på at temaet har utrolig mange innfallsvinkler. Jeg vil bare forsøksvis ta opp noen av dem som jeg har festet meg ved, og siden jeg ikke er teolog, kaller jeg det filosofi:

1. Kjærligheten. - Uansett hva annet som måtte dukke opp, handler det om vår kjærlighet til ham. Vi ser det rene mennesket Jesus, fullstendig uten smuss og lar oss tiltrekke. Gud er kjærlighet og skaperkraft.

2. En lærer. - Han gikk rundt og underviste mennesker i hvordan de skulle være mot seg selv og overfor sine medmennesker. - Han dømte ingen, for han så hvem de var. Han lærte oss hvordan vi skulle be i Fader Vår.

3. En utfordrer. - Han utfordret makten – Makten søker alltid sitt eget! - For dette ble han henrettet. Faren ligger i å få makten - da kommer det nye utfordrere....

4. En mystiker – en legende. Hele hans liv og død er fullt av mystrier å grunne på for å bli klok av. - Kanskje handler det om det ene menneskets «åndelige fødsel» i trange krybberom, og om å være «i sin fars (åndens hus) fra 12 årsalderen, og dø (den materielle og egosentriske død) på korset, for å leve i ånden? -

5. Veien. Hans liv handler om våre liv. Han viser oss hvordan vi selv må ta våre kors opp og labbe videre - mot lyset; - bli lysarbeidere - for en ny og bedre verden. I hver den skapte ting på jord finnes det myriader av kunnskap og visdom, om vi bare er nyskjerrige nok, og ikke sunket hen i våre egne materielle, mentale og egosentriske begjær.

6. Fremtiden /endetiden. - Sakramentene han ga oss peker antagelig fremover på noe han ville at vi aldri skulle glemme? Når jeg ser hvordan jødenes høytider peker fremover mot en tid som skal komme, - så blir jeg opptatt av om våre kristne sakramenter også formidler dette?

7. Enhetstanken i «Jesu legeme» for eksempel? Mine tanker går til nadverden. - Denne merkelige skikken med å spise Jesu legeme og drikke hans blod. - Gjøres det for at vi ikke skal glemme målet? - Målet som handler om at individene fylles av kjærlighetens ånd, gleden, (blodet) - og finne sin naturlige og tiltenkte plass og virke på Jesu legeme, som også er vår felles jord?

Det kan sikkert skrives side oppp og side ned om Jesus. - Dette var min lille filosofiske tilnærming til hvem Jesus var og Er.

Det aner meg at jeg i denne tilnærmingen har fanget begrepet «å underkaste seg guddommen», i dette å finne sin egen plass for åndelig virke her på jorden, - inneforstått i «Jesu legeme»? -

Slik hver og en kan la alle de hellige tekstene gi oss veiledning for vår egen pilgrimsvandring på jorden? -

Jeg aner at i dette "Jesu legeme" er det ikke forskjell på de store lærere Gud har sendt ned til menneskeheten og skapt sine samfunn og "religioner" ut av. De har bare kommet til ulik tid, på ulikt sted, med budskap, som også er tilpasset den tid og det sted åpenbaringen skjedde. - Derfor må visdommens kjerne alltid fornyes av nye budbringere som har fått innsikt i selve visdommen..

I dette legemet har vi alle vår egen spesielle verdi - Enheten i Gud. Er en eneste celle syk, vil det kjennes i hele kroppen. (jeg liker litt systemteoretisk tenking)

Kjærligheten er tiltrekningen på cellenivå i denne kroppen. - All frastøting er død – Vi må vite hva som er "syke celler" , så giftpilene våre ikke treffer feil! For er det sykdom i ett organ- så vil hele legemet lide! -

Slik filosoferer jeg videre rundt Jesus, som den filosof jeg er innerst inne.

«Enhet i mangfoldighet» «Jorden er kun ett land og menneskeheten dets innbyggere»

«Jesus er Veien, Sannheten og Livet», heter det. Det er nok ingen vei utenom.

Nå begynner også mye motgang for de troende. Denne gangen kan vi ikke løse problemet med krig og gjengjeldelse. Vi må lære av Jesu lidelse på korset: - Å ikke hevne, men å tilgi våre overgripere. - Bare det kan bane vei for en bedre fremtid.

masse hilsen mette

Min fars hus

Min far fikk satt opp en hytte til fjells. Det viste seg at den ikke kom til å stå på "steingrunn" som bibelen anbefaler. Men derimot på den mest håpløse leirgrunn, nærmest isotrop i konsistensen, med store steiner i som beveget seg. - Gradvis sank den med sine 16,8 tonn også ned i grunnen hvor grunnmursteinene forsvant. Slik hadde den stått i snart 40 år, og vært min fars evige bekymring. Hvorfor ville jeg egentlig overta denne arven? - Jo, det var fordi dette var det sted på jord jeg likevel følte tilhørighet til. Da far døde lot jeg mine barn arve dette "huset på leirgrunn", men de lot meg være en øverte ansvarlig I sommer besluttet jeg imidlertid at vi måtte få hytta på tryggere grunn! - Jeg tror alle mine sparepenger gikk med til prosjektet. En peis og to piper måtte ned før hytta kunne løftes vekk og stilles opp midlertidig ved siden av. Grunnen ble gravd opp og isolert med mye isolasjonsmateriale. Ny grunnmur med armering ble bygget. På bildet ser vi at hytta løftes på plass på den nye grunnmuren. Det ble nesten et hellig øyeblikk! - Utrolig å gå inn på et gulv som var flatt, med dører som lot seg lukke!- Gikk det ann å få det slik her også? - En opplevelse av å endelig komme i orden, etter et liv med vansker. Resten av sommeren har vært brukt til å istandsette hytta med både peisovn og vedkomfyr, men nå bare med en pipe.- De står der nærmest som en maskulin og feminin kraft tilknyttet den samme pipa. Ja mange fornyelser måtte det bli, også med mulighet for en enkel dusj. Hytta er løftet frem til et mer velfungerende feriested for moderne mennesker. Selv om det fortsatt ikke er strøm og vann innlagt. Eierne har deltatt i prosessen og bidratt med det de kan tilføre av tid og ideer. Vi har virkelig hatt mange fine fellesskap om oppgavene denne sommeren. Så er det at jeg lurer litt på dette utrykket: "Som i himmelen så og på jorden"? Kan det jeg løser av problem på denne jord også løfte meg på andre måter? Kan denne jordiske fundamenteringen også vise seg å strekke seg lenger inn i de "himmelske sfærer" og gjøre meg, mine barn og barnebarn til tryggere personer? Nå har jeg fått satt "min fars hus" på en mye tryggere og bedre grunn. - Det jeg løser av oppgaver her på jord, har jeg kanskje også løst i himmelen? Jeg håper at det er tilfelle! - Jeg liker i allefall å dvele litt ved symbolikken i slike bilder.

Sommertanker og debattforum

"En storm raser nå over jorden med enestående styrke. Den er uberegnelig i sin kurs, katastrofal i sine øyeblikkelige følger, og samtidig ufattelig herlig i sine endelige konsekvenser. Dens styrke øker ubarmhjertig i omfang og iboende energi, og selv om det er lite påaktet, øker dens rensende kraft for hver dag som går. Menneskeheten holdes grepet i klørne til denne ødeleggende kraft og er skrekkslagen over dens uimotståelige raseri. Menneskene kan hverken forstå dens opphav, granske dens betydning eller erkjenne hva dens endelige resultat vil bli. Uforstående, forpint og hjelpeløs ser menneskeheten at Guds sterke og mektige vind trenger seg inn i verdens fagreste egner og fjerneste strøk; ryster jordens grunnvoller, forstyrrer dens likevekt og splitter dens nasjoner. Den sønderriver menneskenes hjem, legger jordens byer øde, driver dens konger i eksil og bryter ned dens bolverk, samtidig som den rykker opp jordens institusjoner med rot, formørker dens lys og lar dens innbyggere gjennomgå sjelsopprivende kvaler. ..."

Slik starter Shoggi Effendi kapitellet om "Menneskehetens ildprøve", og gir i linken her en forklaring på hvordan bahá'í-troen oppfatter de voldsomme hendelser som skjer i dagens verden.

Etter å ha vært ute på nett og deltatt i debattforum, opplever jeg rystelsene voldsomt. - Jeg kjenner at troen blir et fundament som bærer, skjønt jeg også føler angrep fra alle kanter.

Når jeg forsvarer bahaitroen opplever jeg hvordan det måtte ha kjentes ut å vært de første apostlene som valgte å følge Jesus. - Ikke annet enn sannheten kan frigjøre et menneske i en slik situasjon, tenker jeg.

Ikke uventet egentlig, blir jeg sett på som verre enn vantro. Samtidig som det påstås at dette er en "lettvint religiøs løsning"? - Ikke helt konsekvent mener jeg.

Denne bloggen har nok blitt vanskjøttet mens jeg har debattert. Det har vært en verdifull erfaring. " Tidsånden" kryper inn under huden, for å si det slik.

Sommeren har pøst ned med regn her jeg er. Vannet er nødvendig for plantenes vekst, og det er grønnere og frodigere enn jeg kan erindre å ha opplevd det. - Som oppe så nede, tenker jeg, og vurderer om sommerens "åndelige regn" har vært like kraftfullt?

"Da han hadde skapt verden og alt som lever og rører seg i den, valgte han (Gud) . . . å tildele mennesket den enestående utmerkelse og evne å kunne kjenne ham og elske ham – en evne som nødvendigvis må betraktes som den skapende impuls og den primære hensikt som ligger til grunn for hele skaperverket . . . Over enhver skapt tings innerste virkelighet har han utgytt lyset fra et av sine navn og gjort den til mottager av en av hans egenskapers herlighet. På menneskets innerste vesen har han imidlertid samlet alle sine navns og egenskapers stråleglans i ett punkt og gjort det til et speil for sitt eget selv. Alene blant alle skapte ting er mennesket blitt utvalgt for så stor en gunst, så varig en gave. Disse krefter som . . . den himmelske ledelses Kilde har skjenket menneskets vesen, ligger imidlertid gjemt innen i det, likesom flammen er skjult i kjerten og lysets stråler er til stede som muligheter i lampen. Disse krefters stråleglans kan fordunkles av verdslige begjær likesom solens lys kan skjules under det støv og smuss som dekker speilet. Hverken kjerten eller lampen kan bli tent ved sine egne bestrebelser, og heller ikke kan det noen gang bli mulig for speilet å fri seg for støvet. Det er klart og innlysende at før ilden brenner, kan lampen aldri bli tent, og med mindre smusset blir fjernet fra speilets overflate, kan det aldri vise solens bilde eller gjenspeile dens lys og herlighet."

Slik skriver Baha'u'llah. - Jeg lurer på om "den hellige ånd" har vært over oss med en "åndelig flom" denne sommeren? - "Som oppe - så nede" - som i himmel så på jord.......

Det er voldsomme ting som foregår i dagens samfunn. Jeg har forsøkt å unngå å gå inn i de politiske debatter. Jeg har jo mine meninger, men jeg kjenner ikke alle veiene til "den løsningen" jeg aner konturene av. Derfor er jeg forsiktig med å ta parti. - Dette betyr ikke at jeg ikke tror rystelsene angår denne verden! Det gjør de i aller høyeste grad. -

Det er med forundring jeg følger temaer om bibelens profetier og ser hvordan det alt henger sammen. Jeg har håpet og troen på at det vi opplever er "fødselsveer" for en ny og mer moden sivilisasjon. - Der vi ser at dogmer og tradisjoner som er skapt av mennesker ikke holder mål lenger og må vike. Religionene renses for alt som ikke er av Gud. -

Jeg trekker mitt kort fra sommerens innkjøpte "Refleksjonskort" . Det er 100 kort med ulike dyder, og her og nå trekker jeg "Forståelse". Her står det:

"Forståelse er å ha klar innsikt i tanker og følelser. Ettertenksomt søker vi å forstå hele sannheten. Vi er oppmerksomme på det som er aller viktigst. Vi er der for andre med medfølelse og klarhet og hjelper dem til å bli bevisst deres egen forståelse. Vi gjør en ekstra innsats for å sette oss i andres sted, for så å kunne tilgi. Vi verdsetter kunnskap og bruker forstanden som et redskap til å utforske hva som er virkelig og sant. vi verdsetter høyt evnen til å se hele bildet"

Vincent Van Gogh sa: "Hvis man mestrer én ting og forstår én ting godt, har man på samme tid innsikt og forståelse for mange ting"

Endelig dom i Egypt

Det er med sorg og begkymring jeg nå leser at den øverte rettsinstansen i Egypt ikke vil innvilge bahaiene ID kort, om de ikke fornekter sin tro. Les linken overskriften viser til. Artikkelen er fra avisa "The Daily Star", Egypt. Denne avisa er distributert sammen med "The Herald Tribune", og er den eneste engelsk språklige internasjonale nyhetsavisa, som utgis i Egypt visstnok. Uten ID kortet vil de bli fratatt alle de rettighetene som andre borgere i landet har! En annen link til den samme saken i den samme avisa følger her: http://www.dailystaregypt.com/article.aspx?ArticleID=4483 Når dette skjer i et land som Egypt, som vi mener ivaretar menneskerettigheter så blir jeg meget begymret for hva dette egentlig betyr. Men det var jo gledelig at farsskapssaken tidligere i år ble avgjort i kvinnens favør. Les her: http://www.dailystaregypt.com/article.aspx?ArticleID=1745 Egypt har jo hatt en framtredende rolle i de diplomatiske forbindelsene mellom Israel og Palestinerne, men Libanonkrigen ser ut til å ha svekket denne oppgaven for framtiden? Hvordan henger dette da sammen med at menneskerettighetene i Egypt strammes inn, og at framtredense ledere av det muslimske brorskapet slipper "husarrest"? Fra samme avis sakset jeg idag dette: http://www.dailystaregypt.com/article.aspx?ArticleID=4468 Er alt dette tegn på at de demokratiske krefter er på rettrett eller hvordan bør jeg forstå det?

Fra Norsk misjon i øst

Jeg er så glad! - Det kristne samfunn jeg har vokst opp i og føler sterk tilhørighet i, har begynt å se utover sine egne interesser "misjonering"! - For meg er dette et tegn på at budskapet har fått et nytt innhold. Temaet denne linken: http://www.nmio.no/modules/news/article.php?storyid=282 tar opp blir endelig et tema. For det er i dette spennet mellom å formidle "mitt gledesbudskap" med andre, at jeg også må kunne ha ørene åpne for den andres tro og livssyn! Jeg sakser følgende fra linken: "Det er ikke bare de kristne som undertrykkes. For eksempel i Iran er bahai-tilhengere betydelig verre stilt enn de kristne, selv om begge gruppene lider. I store deler av India er muslimene mer utsatt for vold og overgrep fra hindufascister enn det de kristne er. De kristne er ofte i samme båt som andre religioner, fordi det er de samme mekanismene som rammer. Noen ganger er det sekulære ideologier, som for eksempel kommunismen, som ser på all religion som et problem og noe som må bekjempes. Andre ganger er det en av myndighetene foretrukket religion som ikke tillater andre trosretninger å leve ved siden av seg, slik vi kjenner fra islam-dominerte land i Midtøsten. Noen ganger reflekteres denne diskrimineringen i landets grunnlov, men oftest skjer undertrykkelsen på tvers av loven, idet myndighetene mer eller mindre åpenlyst tillater trakassering av en minoritetsreligion." Jeg mener selv jeg har opplevd det jeg vil kalle "psykisk undertrykking" på min kristne arbeidsplass. Dette fordi bahaitankene fikk min kristne tro opp på beina igjen. Arild Romarheim hadde fordømt slike tanker, forsto jeg på presten. Så han trodde på Arild Romarheim. Mens jeg mente man ikke burde ta andres sannhet som sin egen, men undersøke saken selv. Det er nok mange sår fra disse opplevelsene , som nå endelig kjenner glede over at "kristne mennesker" tørr å se på hvordan andre "religiøst forfulgte" har det! Det er så alt for lett å glemme de små ikkevoldelige minoritetene! Men dette handler altså om noe så vanskelig som KOMMUNIKASJON...... For hvordan skal jeg samtidig klare å fortelle alle om det gledens evangelium som har gitt meg så mye og som jeg derfor i min kjærlighets overflodshorn vil dele med andre? Samtidig som jeg må gi dem den samme rett overfor meg? - - - - - - - - Her begynner dialogen og mitt håp for framtiden.... Men det krever modenhet! Misjonæren Notto Telle skrev i sin bok: "Hvem kan stoppe vinden" at han trodde det ville bli flere og flere bindestrekskristne etterhvert som vi virkelig lærte andre kulturer å kjenne.

Bahaier i Iran. Forfølgelsene intesiveres!

Jeg er opptatt av det jeg anser å være meget urettferdige forfølgelser av minoriteter. Kom over denne linken på hjemmesiden til bahaier i Norge. - Men siden innholdet forferdet meg, så velger jeg å klippe mesteparten inn i denne bloggen uten endringer: "Ferske rapporter dokumenterer at bahá’íenes situasjon i Iran stadig forverres. De utgjør den største religiøse minoriteten i landet med over 300.000 medlemmer. Bahá’íer i Norge reagerer med sterk bekymring, men er takknemlig for den klare, fordømmende holdningen som er vist av norske myndigheter, også gjennom FN. Det synes som om de iranske myndigheter intensiverer en koordinert strategi i sin forfølgelse av bahá’íene. Dette gjøres gjennom fysiske trusler, økonomisk press og ved å oppildne befolkningen gjennom ærekrenkende artikler i media. Samtidig inntar de tilsynelatende en mer velvillig innstilling ved å la bahá'í-studenter få adgang til høyere utdanning. Forfølgelsene innebærer fortsatt fengslinger, kidnappinger, fratakelse av arbeid og ødeleggelser av eiendom, støttet av myndighetene. Ledere av private selskap er presset til å si opp bahá'íer fra deres arbeid, eiere av forretninger blir bedt om ikke å fornye kontrakter til bahá'íer, fagforeninger forsøker å forhindre at bahá'íene får ansettelse i tjenesteytende næringer slik som bygningsarbeidere, mekanikere, teknikere. Bahá'íer som er direktører eller ledere av firmaer mottar dødstrusler og trusler om at familiene deres vil bli kidnappet. Stadig bekreftes et vedvarende mønster av vilkårlige fengslinger og løslatelse mot uproposjonerte kausjoner. Ett ferskt eksempel er arrestasjonen av Mansur Manuchihri i Kashan. Han er anklaget for urettmessig å ha importert optiske linser til Iran som var lovlig fortollet. Han er blitt ilagt et bot på 950,000,000 toman (ca. 7 millioner kroner). Lenge har den iranske regjeringen nektet bahá'íene ansettelse i offentlig sektor. Det neste skrittet i denne strategien synes nå å ha som mål å kvele samfunnet økonomisk gjennom å hindre medlemmene i å få arbeid i privat sektor og fra å engasjere seg i egen forretningsdrift. Et brev datert 19. august 2006 fra Innenriksministeriet ber distriktsansatte over hele landet å om forsiktig og omhyggelig å kontrollere og temme alle bahá'íers sosiale aktiviteter. "

Jeg vil forsøke å følge bedre med i hva som skjer i Iran også. Dette er jo klare brudd på menneskerettigheter i et land vi faktisk har mye fokus på.

En informativ blogg om bahai i Egypt

Hvor jeg skulle ønske at jeg leste engelsk bedre! Her kom jeg over en blogger fra Egypt. Den 25 oktober 2006 viser han til et intervju med Gamal El-Banna. Han er visstnok den yngste broren til Hassan El-Banna som grunnla "Det Muslimske Brorskapet" i 1928. Hassan El-Banna ble henrettet i 1949, men tankene fra brorskapet kjennes best gjennom Sayyid Qutb's skrifter. Han er den som i sterkest grad har bidratt til forfølgelsene av bahaiene, og dette brorskapet har vært hovedkilden til opposisjonen overfor bahaier. Gamal El-Banna er samtidig av helt andre oppfatninger enn sin bror. Han arbeidet tidligere med unionspolitikk og bedring av fangevilkårene blant annet, men på 1980 tallet engsjerer han seg i islams fornyelse igjen. Han er kjent i Egypt som en progressive, moderat og liberal tenker, og han har publisert flere bøker vedrørende ulike aspekt ved religion og islam slik det viser seg i det moderne egyptiske sammfunnet. - Ved flere anledninger har han også offentlig forsvart de sivile rettighetene til de egyptiske bahaiene, og deres lovlige rettigheter på linje med andre religioner. Dette er som å prøve å nøste i en forståelse av hva som skjer. Jeg stiller meg nå spørsmålet om Tareq Ramadan, som er ansett som Europas ledende muslim og barnebarn til Hassan El-Banna, følger sin onkel her, eller sin far eller bestefar ? I en link her kan du lese mer om Gamal El Banna og hans tanker om islams fornyelse: http://www.islamiccall.org/Islamic_Revival.htm Jeg sakser et lite klipp derfra som jeg synes lover godt: - "First: The call for Islamic revival believes in openness and interaction with all cultures, knowledge and civilizations, not from a position of weakness or imitation or fabrication or selectivity, but on an original Koranic base. Gamal El Banna demonstrated that the Koran considers wisdom to be one of the origins of Islam side by side with El Kitab (The Book). He elaborated that this attitude opens up a wide horizon for acquiring knowledge and inspiration from all available sources. It also allows us to draw on all cultures and civilizations, including a different attitude towards women, art, economics and politics. This, he claims, is precisely what Muslims did during the time of their renaissance before the door of Ijtihad was closed. " Jeg forstår han dit at muslimer virkelig søkte etter kunnskap, før døren til "Ijtihad" ble lukket. Hva menes med det? her er en link på det: http://www.answers.com/topic/ijtihad Slik jeg forstår det, så handler det om å ta for seg problemer som ikke dekkes av Koranen eller Hadith,. Det siste forstår jeg som tradisjoner som er basert på historier om Muhammed og hans venner. - Disse tradisjoner har vært veldig viktige i Sunna forståelsene. - Nå stopper min tanke... hvilken dør ble lukket? Er det som jeg tror at muslimene selv ikke lenger får lov til å undersøke sannheten i troen på egen hånd, men må forholde oss til de lærdes fortolkninger? Jeg tror jeg holder meg til at jeg har et personlig ansvar, og ikke blindt kan akseptere andres sannhet som min egen! Selv om det er en prest eller imam som sier det. "Selvstendig søken etter sannhet" - det tror jeg på, først og fremst.

Iransk dokument om forfølgelsene

Teksten i det hemmelige iranske dokumentet om å "få orden på" Bahaiene i landet, er nå blitt offentlig kjent. - Overskriften her er linket til innholdet i dette offentlige brevet. Skrivet er fra 29 oktober 2005, og ble underskrevet av den øverste millitære ledelsen i Iran. Les det! I mars 2006 ble innholdet kjent for FN, der Ms. Asma Jahangir kom med stor bekymring. - Jeg gjentar det jeg har sagt tidligere om disse forfølgelsene. De er av en annen art enn det kristne og jøder er utsatt for. Dette skyldes at Iran mener seg å ha religionsfrihet, og dette innebærer iallefall at de aksepterer kristendom og jødedom som religioner. - Men dette gjelder ikke bahai. - De blir betraktet som samfunnsfiender! De blir meget feilaktig framstilt som syndebukker for alt som er galt i det Iran. Det har innebært mye offisiell hetsing! Vi i vest har mottatt mange flott bahaier fra Iran, og burde etter hvert engasjert oss i deres sak. Shirin Ebadi nevnte bahaiene da hun mottok fredsprisen. Nå ser det ut som hun selv også blir utsatt for hardere forfølgelser. Hun bidrar til at vi i vesten engasjerer oss og ser litt av hva det er som foregår i Iran. Jeg bare håper at vi ikke lukker øynene for all denne uretten. Jeg håper kristen- Norge snart slutter å "undertrykke" bahai, slik jeg har opplevd det. - Det skjer enten ved at de påstår at bahai er en sekt av islam, eller at det er "New Age", og en "konstruert" religion. Men det iranske folk er et flott folk. Ser at sufiene øker voldsomt i anntall, og de er fredelige folk. Faktisk var bahaiprofetene "sufimestre", før forfølgelsene startet. Kanskje kan det hende sufiene får hardere tider de og nå. Mener å ha lest det. Imens følger jeg spent med hva som hender Shirin Ebadi. Får hun komme til Oslo i oktober for eksempel? En flott dame.

Kvinnens stilling - ballanse øst og vest?

Madonna eller skjøge? Ja takk, begge deler, svarer nok vestens folk. Men når det gjelder den arabiske kultur blir det verre. - Jeg lurer rett og slett på om noen av de sterke spenningene mellom øst og vestlig kultur egentlig handler om kvinnens stilling? I Saudi Arabia handler den store debatten om kvinners rett til å kjøre bil. Hun har jo ikke rett til å være ute på egenhånd uten å være i følge med en mannlig slektning. Da skal hun være totalt tildekket og kan ikke bevege seg langt. Kvinnen kan jo ikke kjøre bilen med en mann ved sin side uten å krenke han? - Ja, slik er debatten der, så de må nok heller prøve å få til stemmerett for kvinner ved sitt lokalvalg. - For igjen har et råd, nok en gang, fått satt en stopper for debatten om kvinnelige bilister. I Egypt ruller det en celeritetsskandale. En kjent skuespiller, Ahmed el-Fishawy, har tatt en DNA-test og må vedkjenne seg et farsskap og et hemmelig ekteskap, såkalt urfi-ekteskap, med barnets mor, designeren Hind el-Hinnawy. Først er det uhørt at kvinnen føder et barn uten å være ordentlig gift. Da burde hun ha fått tatt en illegal abort og fått gjeninnsatt en "møydom". Dernest er det uhørt at hun trekker sin kjæreste/ elsker til retten i en farsskapssak, slik at historien går verden rundt. - Slik har denne saken vakt sensasjonell og prinsippiel oppsikt i hele den arabiske verden. - Hind og Ahmed var forelsket og beseglet dette med det hemmelige ekteskapet. Det skal være minst 30000 urfiekteskap i Egypt, da det er blitt ganske så vanlig. Da omgår man kravet om ingen sex før ekteskapet og utgifter til et ordentlig bryllup. Farsskapssager henlegges til urfi, men så ikke i dette tilfellet der kvinnen går rettens vei. - Den kjente skuespiller har foreløpig mistet jobben i TV-programmet, hvor han lærer de unge muslimer opp i moralske verdier, eller kanskje dobbeltmoralske? - Jeg tenker at det kanskje er nettopp slike saker som bringer verden virkelig videre? Det interessante med bahai er at det er en meget moderne religion. Den kommer ikke egentlig med noe nytt i forhold til tidligere religioner. Men den sier det på en mer forståelig måte for vår tid, synes jeg. De har for eksempel et bilde på ett av de kriterier som må oppfylles før det kan bli fred i verden, og det er likeverdet mellom mann og kvinne. - Jeg sier med vilje ikke likestilling, for vi skjønner jo at det er forskjeller på kjønnene som må respekteres. Men likeverd. Bildet er slik: - " Begge vingene på fuglen må være like sterke for at fuglen skal kunne fly". - Så enkelt kan det sies. Det er så lett å se hvor skakk fuglens flukt blir om den ene vingen skal domineres av den andre. Jeg syntes bildet var så vakkert at jeg tok det med til 8. mars kommiteen i byen et år. Men der ble det pepet ut! - Jeg fikk høre at det var ikke snakk om likeverd, det var snakk om kvinnekamp! - Javel. Så får vi inntil videre støtte kvinnekampen i den arabiske verden! - Men for at det ikke skal være noen tvil. Målet er likeverd og fred!

Skjønnhet - Tiltrekning og krig

Sommeren har vært her for fullt, og skjønnheten! Jeg har nydt den hos min venn som går og steller i hagen sin. Han er ikke religiøs, men han liker likevel godt å skape skjønnhet rundt seg. Forsøker seg med ulike roser og vil ha det til å være både litt vildt og litt vakkert. Ikke for ryddig. - For der i tistlene og brenneslene har sommerfugllarvene sitt tilholdssted. Pinnsvinene liker heller ikke de alt for ryddige hagene. Naturen er så finstemt, og det er så uendelig mye å lære om sameksistens! Nå har sommeren vært her med alle sin frodige herlighet. Og vi har vært heldige og har hatt mange familiemedlemmer på besøk. - Det tar tid å venne seg til og ta skjønnheten og freden innover seg. Lytte til turtelduenes morgensang og humlenes surr gjennom dagen, der de flyr rundt med de vakreste sommerfuglene i lavendelblomstene og urtene. Alle skapningene i naturen har sin misjon. Skjønnhet tiltrekker "hjertene". En kristen spurte meg engang om jeg visste hvorfor bahaiene hadde laget så vakre hager i Haifa? (link til overskriften) Var det fordi de trodde de ville bli gjenfødt som trær og blomster? - Jeg måtte le. - For handler ikke egentlig alt "trosliv" om å se sammenhenger og skape en bedre verden? - Om å utvikle sitt iboende potensial, sannhet og dyder, til tjeneste for menneskeheten? Slik at verden kanskje blir et bedre sted å leve? - Altså skape litt "skjønnhet" rundt seg? Min venn spørr meg noen ganger hvorfor det nesten aldri vokser blomster utenfor bedehusene? - Jeg vet ikke! Men noen ganger lurer jeg på om vi er så redd for "det onde" eller synden, at fokuset rett og slett blir feil? Eivind Skeie kom med en kommentar til min forrige artikkel, en kommentar om koptikerne i Egypt. Da jeg leste om dem så jeg at de var opptatt av å fremme et rent liv med sannhet og dyder i sine egne liv. Synes de så ut til å ha mye til felles med bahaiene, en slags renset "urkristendom". Kanskje disse forfulgte gruppene bærer med seg det som fremtiden trenger? - Imens er det et ett menneske jeg kan bestemme over, og det er meg selv! Jeg kan velge å se etter det som er vakkert, i det enkelte menneske rundt meg eller i naturen. Så kan jeg bare håpe at jeg med dette fokuset får det som er godt til å vokse. Det vil være akkurat som næring eller gjødsel. - Kanskje er det rett og slett dette som er innholdet i "kjærlighetsbudet", at "lyset er kommet til verden", for å gi oss rett fokus? - Men jeg sier ikke at det alltid er like lett! Men midt i denne sommerens skjønnhet har krigen rundt Haifas vakre hager slått ut for fullt. - Menneskene i "Guds hage" mener seg forfordelt av godene, og kampene er igang. Kan det komme noe godt ut av det? Jeg har en tanke. Det vil ikke telle om du er jøde, kristen, muslim, bahai, buddist, hindu eller "vantro". - Det som teller er at du erkjenner at du er en del av et stort felleskap, som er av Gud, uendelig opphøyet over hver og en av oss. - Og her må jeg finne min rettvise plass. Ikke på bekostning av andre, men i samfunn med dem. Det jeg gjør mot min neste kommer meg selv til gode, sirkelen sluttes. Bahaiene sier: "Jorden er kun ett land og menneskeheten dets innbyggere", men og at "alle religioner stammer fra samme kilde". - Er det denne erkjennelsen vi må ta inn over oss i vår teknologiske tidsalder? Jeg har håpet! En annen link til hagene i haifa, med flere detaljer: http://www.pbase.com/tommili/bahai

Bahaier i Egypt

Denne linken er fra 26.12.05. Men saken er fortsatt meget aktuell. http://www.hrinfo.net/en/reports/2005/pr1226.shtml De egyptiske bahaiene er nektet identitetspapirer på grunn av sin tro. Dette medfører at de ikke får de rettigheter i samfunnet som andre borgere er til del. Det medfører utestengelse fra skoler, universitet, sykehus med mer. Og de får ikke registrert fødsler, ekteskap og død. Dette skjer uten at vi i vesten ser ut til å bry oss. Kristne har hatt to måter å ignorere bahai på. Det ene er å se på dem som en gren av islam. Det andre er å se på dem som en New Age bevegelse. I det første tilfellet kan vi anføre at de kristne jo også er en del av jødedommen. Hvis de hadde vært aksepterte muslimer, så hadde de nok unngått forfølgelser. Når det gjelder New Age, og påstand om "religionsshopping", så faller det på sin egen urimelighet. Bahaitroen har sine profeter og er en "åpenbart" religion. Det er iallefall ingen "bekvemmelighetsreligion"! For mere bakgrunnsstoff i forhold til bahaier i Egypt, kan jeg i tillegg lime inn denne linken: http://www.religionnews.com/press02/PR061506B.html Det skulle være en sak om dette i den egyptiske retten 19.06.06, men jeg er redd jeg blir skuffet igjen over vedtaket. Jeg undrer meg over hva som egentlig skjer i Egypt. For oss her hjemme er det et turistland med mange spennende forhold vedrørende vår egen oldtidskultur. Det er lite fokus på at Egypts nåværende konstitusjon er fra 11. september 1971. Om dette har noe sammenheng med hendelsene 30 år senere, vet jeg ikke noe om. Men akkurat nå er det kommet en superaktuell film om forholdene i Egypt, som det er mye diskusjon om. Den heter "The Yacoubian Building", og den tøyer grensene for ytringsfrihet. Jeg er spent på å følge medieoppmerksomheten rundt filmen. Universitetet i Egypt har utdannet personer som Tariq Ramadan, Europas fremste representant for islam. Men også Marc Gabriel, forfatter, som må leve i eksil etter å ha prestert boka "Islamism and Liberalism". Den tar et oppgjør med det han lærte. Tariq Ramadan har vært og forelest i Norge 2 ganger siste året, invitert av Basim Gozlan. Han er født i Geneve og barnebarn til stifteren av "Det muslimske brorskapet", Hassan al- Banna. Han får visst ikke visum til USA. Jeg har forstått det slik at partiet "Det muslimske broderskapet" ikke er helt godkjent i Egypt, da det oftest er i opposisjon mot det regjerende partiet. Men leste at angående bahaienes situasjon i landet, hadde disse partiene stor enighet. Det er skremmende å se hvordan tilhengere av religionen bahai er offer for muslimske makthavere. Da de i tillegg er ignorert av den kristne vestlige verden, blir de utsatt for en hets som hverken jøder eller kristne kunne blitt. Det sies at de er samfunnsfiender. Dette med bakgrunn i at de ofte hadde fremtredende stillinger under sjahens regime. Dette blir i en viss grad forståelig. Men en bahai og kunstner fortalte meg at det hang litt annerledes sammen. Forholdene var nemlig slik at muslimene var i så stor opposisjon til sjahens styre, og av den grunn ble de ikke pålitelige. Sjahen stolte mere på bahaiene som ikke opponerer mot de gjeldende styreforhold. Dette medførte faktisk at sjahen ble påvirket til å bedre på en del forhold som kom hele befolkningen til gode. Bahaiene opponerer heller ikke i den umenneskelige situasjonen de nå befinner seg i. Deres hellige tekster holder dem fra det, lojalitet er viktig. Vel, vi har jo noe av det her i Norge også. Musikeren Trond Østrem måtte slutte i sin stilling som organist i Sørreisa menighet i 1996, da han ble tiltrukket av bahaitroen. Så det er selvfølgelig en mulighet for at vår kristne kirke stilltiende samtykker i forfølgelsene av bahaier. Jeg hadde ønsket å se at dette ikke var tilfelle. Imens leter jeg for å finne ut hvordan det gikk i den egyptiske retten 19.06.06, da en sak om bahaiers identitetskort skulle opp i retten igjen. Etterskrift: Rettssaken, som er regjeringens anke, ble utsatt til 16 september, da domsstolpapirene ikke var ferdige.

DU

Jeg har oppdaget noe merkelig. Bloggen har gitt meg en slags "skrivesperre". Hva er dette fenomenet? Det har da vært mye lettere når jeg har skrevet et innlegg i en avis? Har måttet filosofere litt over dette problemet, og minnes at jeg en gang leste en filosof, som mente at "et jeg" måtte ha et "du". Jeget defines av at det eksisterer et DU, det klarer seg ikke alene. Kan min skrivevegring skyldes at jeg ikke har noen formening om hvem "du" er? Jeg vet ikke hvem jeg skriver til, om det er noen der i det hele tatt? Jeg kan skape meg et "du". Kanskje en liten trepinne som kan hete "Knerten", slik som Lillebror hos Anne Cath. Vestly? Eller jeg kan gå til den russiske versjonen av eventyret om "Askepott". I det eventyret starter det allerede mens moren til Vasilissa (det russiske navnet hennes) ligger for døden. Hun ber Vasilissa komme inn til seg, hun har noe viktig å meddele henne. Når Vasilissa er der, trekker moren opp en bitte liten tredukke som ser ut akkurat som Vasilissa, med likedan klær og alt. Moren sier noe slikt som: "Denne dukken skal få av meg.Du ha den med deg over alt. Hvis du husker å gi den mat, vil dukken alltid alltid hjelpe deg når du kommer i en vanskelig situasjon. Du vil finne en vei ut av alle vanskeligheter." Maten til dukken skulle være Vasilissas ærlige tanker. Dette å alltid være ærlig overfor seg selv og ikke forstille seg. - Jeg nærmer meg mitt gudsforhold..... Gud er et Du. Riktignok så stort og omfattende, at jeg ikke har noen mulighet til å fatte alt hva det innebærer. Men det finnes noen som har avdekket mer om denne "kraften" i universet enn andre. Her kommer religionene inn. - Det er mye lettere å bli kjent med mennesket Jesus, og oppleve de avdukninger som hans tale gir av denne guddommen. Da kan jeg elske Jesus, Muhammed, eller Bahaullah. Men det viktigste blir at jeg har kjærligheten! I bahaitroen fikk jeg med en setning som er omtrent slik: "Hvis du ikke elser meg, kan min kjærlighet på ingen måte nå deg!" Jeg trenger et DU og elske! Jeg trenger Jesus og/ eller de andre profeter. Jeg trenger å være ærlig overfor meg selv, så jeg vet hvor maktesløs og fattig jeg er i meg selv. Jeg må vite at jeg er av Gud, at jeg er verdifull, og må lytte til hans sanne røst, slik han taler til akkurat meg gjennom alt det vakre han har skapt. Ser jeg det? Kanskje er det når jeg går i naturen og betrakter skaperverket, at jeg er mest alene med Gud. Forstår derfor godt at "ørkenvandring" må være det beste middel for å komme i kontakt med Gud. Jeg trenger et DU! Et du som ser meg og det som er vakkert i meg! Slik en fotograf vil forsøke å fange "skjønnheten". Men jeg må også forsøke å være et "du" for andre. Dette er troen i praksis! Link til eventyret: http://www.surlalunefairytales.com/russian/russianwondertales/vasilissa.html

Internett som fredsskaper

Hadde gleden av å se et program på dansk TV om forholdene i Iran, nå i kveld. Det var meget informativt om hvordan menneskene der opplevde situasjonen og deres tanker fremover. Både med og uten kamera tilstede, ga de fleste utrykk for at det var det iranske folket selv som måtte skape forandringene.De opplevde at vesten uansett bare hadde egne interesser når de involverte seg i deres indre anliggender. Den forrige presidenten hadde etablert mange aviser. Slike kanaler var nå stoppet. Men det var mulig å sette opp parabolantenner på takene, og alle visste hvor de kunne få tak i nyheter fra internett. Det ser da faktisk ut som om internett blir en meget viktig faktor i kunnskapsformidlingen for utvikling. Jeg kommer i tanke på noe annet jeg mener å ha lest tidligere. Det er at McDonalds har innført fri internett tilgang på alle sine steder i Israel, og at byen Jerusalem har fri nett tilgang. (kan ikke vise til annet enn min hukommelse dessverre, men) Så jeg er full av håp på at de krisene vi nå er vitne til vil utvikle seg i en positiv retning mye fortere enn vi kan drømme om. Datateknologien vil sørge for det. Men det forundrer meg at dansk TV ikke nevnte bahaienes situasjon. Jeg tror det er viktig at vi i vest gjør oss kjent med disse religiøse forfølgelsene. Iran kamuflerer forfølgelsene overfor bahaiene ved å kalle dem samfunnsfiender. Det ble sagt i programmet at befolkningen opplevde større frihet til å studere, omgåes det andre kjønn, drikke alkohol og slikt, bare det foregikk innenfor privatlivet. Dette hadde den virkning at de unge ikke er like opprørske som tidligere generasjoner. - Men studier gjelder ikke for bahaier. De stenges ute fra alle offentlige læreanstalter og institusjoner. Samtidig blir deres egne forsøk på å etablere skoler utsatt for razzia. Da blir de fratatt sitt skolemateriell, og arrestasjoner er vanlig. Det har vært en stadige økende mengde propagandaprogram for å skape en negativ opinion overfor gruppen. De nyter ikke samme status som kristne og jøder. De blir tross alt sett på som religiøse minoriteter. Denne "statusen" har ikke bahaiene, de er bare "samfunnsfiender". Skjønt vi hører mer i våre media om hvor vanskelig det er for kristne og jøder enn bahaier. Jeg er vel redd for hva som kan skje dem i det lukkede landet, om ikke vi i vest snart åpner øynene for disse forholdene. Våre media er tause. Jeg tenker på en ung bahai-pike jeg traff her i Norge. På skolen hadde læreren hennes blitt interessert i å få vite mer om hennes tro! Hun fortalte om dette med en sitrende spenning, og viste meg hvordan hårene på armene hennes reiste seg av denne voldsomme opplevelsen:" Tenk å kunne snakke fritt om det jeg tror på!" Det ble en vekker for hvordan det er å leve under slike ufrie forhold. Kanskje er det denne troen på internett som har gjort meg til en blogger?

Min tro - kort fortalt

Omtrent på dagen for 15 år siden skjedde det noe rart med meg. Jeg bladde i en bok der det sto om bahaitroen, og plutselig leste jeg ikke mere. Det var som om jeg hadde fått en bit av et puslespill, og endelig så "hele bildet" på en ny måte. Jeg hadde hatt de andre bitene med meg, men ikke klart å sette dem sammen. Opplevelsen var enorm. Alt jeg hørte og så ble puttet inn i en helt ny og helhetlig forståelse. - Det fyllte meg fullstendig og gjorde meg "høy" uten stimulanser. - Og det varte ved dag etter dag, uker, ja... måneder og år! Hele tiden falt brikker på plass og livet var meningsfyllt, spennende og berikende. Du kan kalle det hva du vil. Men paralelt ble det en økende motstand mot meg. Relasjoner som ville trekke meg ned fra "pidestallen". Slik er det nok ofte når vi får et klart ståsted, for samtidig blir vi lettere å angripe. Dette var umulig å skjønne for meg. Jeg var jo absolutt ikke på noen "pidestall"? Jeg må ha virket provoserende på mange, og hadde ikke erfaring med å takle slik motstand. Etter "7 gode år", begynte de slitsomme årene, hvor jeg oppdaget at dette tærte både fysisk og psykisk uten at jeg var klar over det. Så etter 7 vanskeligere år, fikk jeg ifjor en operasjon som har fått meg på pluss-siden igjen. Og med et enda videre perspektiv på min tro. Det merkelige var at disse bahaitankene gjorde meg mest nyskjerrig på den ballasten jeg hadde med meg som "kristen". Allerede som 10 åring var yndlingsboka mi fra "Kirkeklokkenes forlag" i København og het "Gamle Winther". Jeg ble med i kristen ungdomsforening og elsket boka "En pilgrims vandring" av John Bunyan. Så det ble den kristne lære som ble forstått på en ny måte i meg i det skjellsettende øyeblikket, den dagen i juni. Men livet førte meg til et så strengt religiøst miljø, at jeg i lang tid valgte å distansere meg fra troen. Men faglig ble jeg opptatt av "systemteoretiske teorier" og leste "Vendepunktet" av Fritjof Capra. Han skrev populærvitenskapelig fra sitt faglige ståsted, atomfysikken. I tillegg gledet jeg meg stort over mystikken i boka til Bente Müller: "Gjennom lysmuren", på midten av 80-tallet. Jeg forteller om dette, for jeg vet egentlig ikke hvilken "brikke" det var jeg fikk i hånden i det øyeblikket for 15 år siden. Bare en voldsom aha-opplevelse, som gjorde alle ting nye. Det var bare noe som bandt alt dette andre sammen. Jeg brukte mye tid på å lese i årene framover. Samtidig som jeg trodde jeg skulle klare alt annet også. Denne dagen i 1991, skjedde 5 måneder etter fars død. Jeg ble overbevist om at det var han som hadde ledet og ført meg til kilden igjen. Min egen slekt ble mer interessant for meg, og jeg oppdaget at jeg egentlig hadde en utrolig bakgrunn religiøst sett. Farfar var en streng pietistisk prest, og god venn med Ole Hallesby, svovelprdikanten. Farmors bror ble katolsk pater på Hamar, og det sies at han påvirket Sigrid Undseth til katolisismen. En søster av henne ble nonne. Mormor og hennes søster ble "The grand old Ladies" i Smiths venner som startet sitt liv i Drøbakk tidlig på 1900-tallet. Men det var grunner for at disse religiøse historiene ikke var noe særlig tema i mitt barndomshjem likevel. Jeg hadde en god personlig samtale med Rosmarie Køhn i februar 1992. Det var godt å kjenne hennes aksept av alle de nye tankene som hadde strømmet gjennom meg. Og som tiden går blir jeg bare mer grunnfestet i den tro at det bare er En Gud, uansett hva vi kaller han og hvilken dør vi går inn av for å finne kraften fra Han. Så hva er jeg? Hadde ønsket å si som Mahatma Gandhi at jeg er både kristen, muslim, buddhist og hindu osv. Eller som misjonæren Notto Telle som beskriver seg som kristen-buddist, og tok til orde for flere og flere bindestreks-kristne, ettersom vi lærer mer om hverandres kulturer. Fra boka: "Hvem kan stoppe vinden". Men kanskje er jeg nærmest når jeg kaller meg kristen-bahai? Med interesse for andre religioner? Vi lever i en utrolig spennende tid. Religionene er utfordret og utfordrer hverandre. Stagig fler må søke inn i disse bakenforliggende drivkreftene for å finne svar på problemene vi står overfor i samfunnet for øvrig. Vi lever i en spennende og utfordrende tid! - Jeg er nyskjerrig!

Forfølgelser av bahaier i Iran

The New York Times har nå tatt opp den økende bekymring for bahaiene i Iran, i en artikkel 1 juni 2006. Fra 1979 til midten av 80 tallet var forfølgelsene av bahaiene sterke og mange ble drept. Unge kvinner på ned til 17 år, ble henrettet. Deres eneste synd var at de hadde undervist mindre barn, og ikke ville avsverge sin tro. Nå har de igjen startet med massearrestasjoner og mye falsk propaganda om bahai for å bearbeide opinoionen. Bahaiene er anslått til å utgjøre en ca. 300000 - 350000 personer, men tallet er unøyaktig. Bahaitroen har sprunget ut fra den shiamuslimske grenen. Iranske myndigheter vurderer ikke bahai til å være en religion, men ser på dem som "samfunnsfiender". Den forfølgelse som de derved utsettes for, kan ikke sammenlignes med det andre religiøse minoriteter opplever, som kristne og jøder. Med dette for øyet erklærer iranske myndigheter at de har religionsfrihet. Så i skjul av dette trappes forfølgelsene av bahaiene i Iran opp. Og det møtes i stor grad med fortielse. Denne fortielsen har jeg lyst til å bøte litt på ved å skrive litt om det på norsk. Selv om bahai ofte kalles verdens mest fredelige religion, er denne troen utsatt for en gedigen ignorering. På Hebrew University i Jerusalem oppdaget de denne ignoreringen, og ville rette på det. De opprettet en egen "chair" for bahai på 90 tallet en gang. Moshe Sharon het univeritetsrektoren. Jeg klarte aldri å finne ut om han var i slekt med Ariel Sharon. Men jeg liker å tenke på at bahaitroen stadig blir mer kjent i det urolige verdenshjørnet. Det gir meg optimisme. Du kan lese mere her: http://www.bahaiblog.net/

Å bli en blogger!

Hallo. Her er jeg. Det kan hende jeg har gapt over mere enn jeg klarer når jeg skal prøve å lage en blogg. Men en må jo bare forsøke å henge på. I dag har jeg klart å legge inn et bilde, slik at du kan bli litt kjent med meg. Etterhvert håper jeg å få til litt mer innhold på det som engasjerer meg. Jeg er nå svært opptatt av situasjonen til baha'iene i Iran. De hadde fått det noe bedre. Men i løpet av det siste året har forholdene forverret seg betraktelig. Men dette kommer jeg tilbake til etter hvert regner jeg med.