tirsdag, august 01, 2006

Skjønnhet - Tiltrekning og krig

Sommeren har vært her for fullt, og skjønnheten! Jeg har nydt den hos min venn som går og steller i hagen sin. Han er ikke religiøs, men han liker likevel godt å skape skjønnhet rundt seg. Forsøker seg med ulike roser og vil ha det til å være både litt vildt og litt vakkert. Ikke for ryddig. - For der i tistlene og brenneslene har sommerfugllarvene sitt tilholdssted. Pinnsvinene liker heller ikke de alt for ryddige hagene. Naturen er så finstemt, og det er så uendelig mye å lære om sameksistens! Nå har sommeren vært her med alle sin frodige herlighet. Og vi har vært heldige og har hatt mange familiemedlemmer på besøk. - Det tar tid å venne seg til og ta skjønnheten og freden innover seg. Lytte til turtelduenes morgensang og humlenes surr gjennom dagen, der de flyr rundt med de vakreste sommerfuglene i lavendelblomstene og urtene. Alle skapningene i naturen har sin misjon. Skjønnhet tiltrekker "hjertene". En kristen spurte meg engang om jeg visste hvorfor bahaiene hadde laget så vakre hager i Haifa? (link til overskriften) Var det fordi de trodde de ville bli gjenfødt som trær og blomster? - Jeg måtte le. - For handler ikke egentlig alt "trosliv" om å se sammenhenger og skape en bedre verden? - Om å utvikle sitt iboende potensial, sannhet og dyder, til tjeneste for menneskeheten? Slik at verden kanskje blir et bedre sted å leve? - Altså skape litt "skjønnhet" rundt seg? Min venn spørr meg noen ganger hvorfor det nesten aldri vokser blomster utenfor bedehusene? - Jeg vet ikke! Men noen ganger lurer jeg på om vi er så redd for "det onde" eller synden, at fokuset rett og slett blir feil? Eivind Skeie kom med en kommentar til min forrige artikkel, en kommentar om koptikerne i Egypt. Da jeg leste om dem så jeg at de var opptatt av å fremme et rent liv med sannhet og dyder i sine egne liv. Synes de så ut til å ha mye til felles med bahaiene, en slags renset "urkristendom". Kanskje disse forfulgte gruppene bærer med seg det som fremtiden trenger? - Imens er det et ett menneske jeg kan bestemme over, og det er meg selv! Jeg kan velge å se etter det som er vakkert, i det enkelte menneske rundt meg eller i naturen. Så kan jeg bare håpe at jeg med dette fokuset får det som er godt til å vokse. Det vil være akkurat som næring eller gjødsel. - Kanskje er det rett og slett dette som er innholdet i "kjærlighetsbudet", at "lyset er kommet til verden", for å gi oss rett fokus? - Men jeg sier ikke at det alltid er like lett! Men midt i denne sommerens skjønnhet har krigen rundt Haifas vakre hager slått ut for fullt. - Menneskene i "Guds hage" mener seg forfordelt av godene, og kampene er igang. Kan det komme noe godt ut av det? Jeg har en tanke. Det vil ikke telle om du er jøde, kristen, muslim, bahai, buddist, hindu eller "vantro". - Det som teller er at du erkjenner at du er en del av et stort felleskap, som er av Gud, uendelig opphøyet over hver og en av oss. - Og her må jeg finne min rettvise plass. Ikke på bekostning av andre, men i samfunn med dem. Det jeg gjør mot min neste kommer meg selv til gode, sirkelen sluttes. Bahaiene sier: "Jorden er kun ett land og menneskeheten dets innbyggere", men og at "alle religioner stammer fra samme kilde". - Er det denne erkjennelsen vi må ta inn over oss i vår teknologiske tidsalder? Jeg har håpet! En annen link til hagene i haifa, med flere detaljer: http://www.pbase.com/tommili/bahai

1 Comments:

Anonymous Anonym said...

Du skrev: "Altså skape litt "skjønnhet" rundt seg?"

Vi leter etter skjønnheten, alle andre steder enn der den er. Vi lytter etter den alle andre steder enn der den er. Skjønnheten er allerede skapt for oss, slik at vi kan oppleve den. Føle den. Fylles av den. Å være....
Fred er i oss, og alt som trengs er å avsløre den. Vi ser det vakre i soloppgangen, fordi vi er kjent med skjønnhet. Fordi denen skjønnheten er i hjertene våre.
Hjertelig hilsen DU

12:43 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home