mandag, juni 05, 2006

Min tro - kort fortalt

Omtrent på dagen for 15 år siden skjedde det noe rart med meg. Jeg bladde i en bok der det sto om bahaitroen, og plutselig leste jeg ikke mere. Det var som om jeg hadde fått en bit av et puslespill, og endelig så "hele bildet" på en ny måte. Jeg hadde hatt de andre bitene med meg, men ikke klart å sette dem sammen. Opplevelsen var enorm. Alt jeg hørte og så ble puttet inn i en helt ny og helhetlig forståelse. - Det fyllte meg fullstendig og gjorde meg "høy" uten stimulanser. - Og det varte ved dag etter dag, uker, ja... måneder og år! Hele tiden falt brikker på plass og livet var meningsfyllt, spennende og berikende. Du kan kalle det hva du vil. Men paralelt ble det en økende motstand mot meg. Relasjoner som ville trekke meg ned fra "pidestallen". Slik er det nok ofte når vi får et klart ståsted, for samtidig blir vi lettere å angripe. Dette var umulig å skjønne for meg. Jeg var jo absolutt ikke på noen "pidestall"? Jeg må ha virket provoserende på mange, og hadde ikke erfaring med å takle slik motstand. Etter "7 gode år", begynte de slitsomme årene, hvor jeg oppdaget at dette tærte både fysisk og psykisk uten at jeg var klar over det. Så etter 7 vanskeligere år, fikk jeg ifjor en operasjon som har fått meg på pluss-siden igjen. Og med et enda videre perspektiv på min tro. Det merkelige var at disse bahaitankene gjorde meg mest nyskjerrig på den ballasten jeg hadde med meg som "kristen". Allerede som 10 åring var yndlingsboka mi fra "Kirkeklokkenes forlag" i København og het "Gamle Winther". Jeg ble med i kristen ungdomsforening og elsket boka "En pilgrims vandring" av John Bunyan. Så det ble den kristne lære som ble forstått på en ny måte i meg i det skjellsettende øyeblikket, den dagen i juni. Men livet førte meg til et så strengt religiøst miljø, at jeg i lang tid valgte å distansere meg fra troen. Men faglig ble jeg opptatt av "systemteoretiske teorier" og leste "Vendepunktet" av Fritjof Capra. Han skrev populærvitenskapelig fra sitt faglige ståsted, atomfysikken. I tillegg gledet jeg meg stort over mystikken i boka til Bente Müller: "Gjennom lysmuren", på midten av 80-tallet. Jeg forteller om dette, for jeg vet egentlig ikke hvilken "brikke" det var jeg fikk i hånden i det øyeblikket for 15 år siden. Bare en voldsom aha-opplevelse, som gjorde alle ting nye. Det var bare noe som bandt alt dette andre sammen. Jeg brukte mye tid på å lese i årene framover. Samtidig som jeg trodde jeg skulle klare alt annet også. Denne dagen i 1991, skjedde 5 måneder etter fars død. Jeg ble overbevist om at det var han som hadde ledet og ført meg til kilden igjen. Min egen slekt ble mer interessant for meg, og jeg oppdaget at jeg egentlig hadde en utrolig bakgrunn religiøst sett. Farfar var en streng pietistisk prest, og god venn med Ole Hallesby, svovelprdikanten. Farmors bror ble katolsk pater på Hamar, og det sies at han påvirket Sigrid Undseth til katolisismen. En søster av henne ble nonne. Mormor og hennes søster ble "The grand old Ladies" i Smiths venner som startet sitt liv i Drøbakk tidlig på 1900-tallet. Men det var grunner for at disse religiøse historiene ikke var noe særlig tema i mitt barndomshjem likevel. Jeg hadde en god personlig samtale med Rosmarie Køhn i februar 1992. Det var godt å kjenne hennes aksept av alle de nye tankene som hadde strømmet gjennom meg. Og som tiden går blir jeg bare mer grunnfestet i den tro at det bare er En Gud, uansett hva vi kaller han og hvilken dør vi går inn av for å finne kraften fra Han. Så hva er jeg? Hadde ønsket å si som Mahatma Gandhi at jeg er både kristen, muslim, buddhist og hindu osv. Eller som misjonæren Notto Telle som beskriver seg som kristen-buddist, og tok til orde for flere og flere bindestreks-kristne, ettersom vi lærer mer om hverandres kulturer. Fra boka: "Hvem kan stoppe vinden". Men kanskje er jeg nærmest når jeg kaller meg kristen-bahai? Med interesse for andre religioner? Vi lever i en utrolig spennende tid. Religionene er utfordret og utfordrer hverandre. Stagig fler må søke inn i disse bakenforliggende drivkreftene for å finne svar på problemene vi står overfor i samfunnet for øvrig. Vi lever i en spennende og utfordrende tid! - Jeg er nyskjerrig!

0 Comments:

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home