fredag, april 01, 2011

Mine to fedre

Jeg har to "fedre". Min biologiske far plantet sitt frø i min mor, og i den "jorden" utviklet jeg meg til det synlige mennesket dere kan se (eller kunne sett om dere var her ;-)) I denne formen er jeg som et dyr som følger mine instinkter og drifter og vil skaffe meg alt det jeg trenger. Jeg pynter meg og gjør meg til for at dere skal like det dere ser. Min far hadde liten peiling på hvordan han egentlig lagde meg. Klarte ikke å planlegge om jeg skulle bli gutt eller jente engang? Ikke godt å si om han ble fornøyd heller? Svigermor som ble kjæreste med han i eldre år, påsto jo senere at han hadde sagt, at det alltid hadde vært noe galt med meg? - Men man kan jo ikke legge øret til alt heller ;-) For alt dette som Egentlig er Meg, er det min Far, menneskets Skaper som hadde en ide om. Det var Han "som elsket mitt vesens tilblivelse", slik at jeg ble meg. Han har nedlagt noe av sitt eget i meg, som ikke er synlig i mitt ytre menneske, og knapt nok for meg selv, om jeg ikke søker Ham av hele mitt hjerte. Men Han har gitt meg veiledning om hvordan jeg skulle bli kjent med dette "indre mennesket mitt". - Det skulle virkelig lønne seg, for det ville gi meg en tilstand av indre fred og harmoni, og gjøre det mulig å leve i harmoni med mine omgivelser som belønning. - Absolutt påkrevet vil nok mange si;-) Han, min åndelig Far og skaper, sa at vi måtte til søke Ham i kjærlighet, - i stillhet og bønn. Så ville Han kunne gi oss våre personlige svar, da hver og en av oss er unike. Hvilket jeg forstår som regelmessig meditasjon og lesing av gode oppbyggelige tekster som mitt indre mennesker henter "mat" og næring fra? Jeg har vært glad for at "tekstene" også er kommet i "ny utgave", selv om jeg nok tror at innholdet er det samme. - For det er antagelig lettere å gå seg vill i gamle bøker skrevet for en annen tid? Samtidig har jeg vært veldig glad for, at jeg har sluppet "å finne på" bønnene selv, men har kunnet lese ferdige åpenbarte bønner fra en bønnebok, som gradvis åpner nye horisonter og tanker. - Litt slik som - "Fader Vår, Du som er i himmelen" ... - Det viktigste har kanskje likevel vært dette med fasten, å lære seg å avstå fra fristelser og kontrollere vanskelige følelser? Dette har vært en utrolig sentral læring på troens vei! Frihet fra avhengigheter og andre menneskers fordømmelse. Jeg tror faktisk jeg kan forstå de vanskelige følelsene som kan få en morder til å begå sine grusomheter? For når det tilsynelatende ikke finnes et eneste lite lys eller håp igjen, hva teller egentlig da? Fastetiden har virkelig sin misjon i forhold til å disiplinere seg og oppnå denne indre følelse av frihet. Det handler ikke om hva jeg i det ytre makter av sult eller smerte, men om hvordan jeg klarer ågjennomføre det! Om sulten gnager, så har jeg ikke lov til å bli sur eller klage. Det er den indre gleden jeg må søke også i dette. Det handler om å bli bevisst på sine tanker, ord og gjerninger, også under press. - At mange kan oppleve såre skuffelser i disse tider er jeg ikke i tvil om. - Derfor trenger vi religionenes disiplinerende veier som aldri før...... Bønn og faste har vært de viktigste hjelpemidlene for å utvide min horisont og få kontroll over det "biologiske dyret" jeg er født med. Dette er de oppdragende funksjonene jeg har måttet pålegge meg selv i voksen alder. - Men jeg kan trygt si at det er verdt det, det gir sann frihet. Sorgen er bare at jeg ikke skjønte det tidligere. Vi har også de religiøse lovene. Disse lovene som vi burde overholde og ikke bryte,- noen sågar hugget i steintavler for å vare evig. Disse lovene skal vi ikke holde fordi vi skulle frykte straff eller annet, men fordi vi visste at de var gitt oss for vårt eget beste! Derfor ville vi elske dem og følge dem av vår fri vilje. Disse lovene på steintavle var kanskje til og med selve grunnlaget for evolusjonen av mennesket inn i en ny og bedre framtid? Men hvordan kunne denne skaperkraften kunne komme ned til oss og skrive lover og annet? Det har mange lurt på. - Men Han utrustet noen til større innsikt enn andre. - Det må vi nok bare erkjenne. - Og de som fikk i fullmakt å skrive ned Guds ord, visste med seg selv at de hadde fått det fra den samme "Evige Kilden", vi alle kan høste av. Derfor vil deres ord aldri stå i konflikt, selv om vi ser forskjeller på deres lære i det ytre. I litterære verk som har blitt stående gjennom tidene, vil vi også finne den samme visdommen. Kan jeg muligens spørre om det er nå først menneskeheten som sådan beveger seg inn mot en modenhet og forstår hvem som er vår egentlige Far? På forsiden av avisa står det i dag: "Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød. 1 Kor 10, 17" Er dette ene brødet et symbol på Jesu legeme? Den menneskelige "Enhetstanken", enheten i Gud, som er nedfeldt i alle religioner? Min åndelige Far er en streng herre. Lærer jeg ikke å lytte til Ham, kan det koste meg dyrt. Det er bare sånn. Lytter jeg til Ham kan jeg finne indre fred og frihet, glede og latter ikke minst.- I alle fall når Han har lært meg de lekser Han mener jeg trenger ;-) vennlig hilsen mette

0 Comments:

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home